Mens jeg venter på respons fra Luthman Norway, hvor jeg har søkt jobb som keyboardselger, så tenkte jeg å skrive en liten plateanmeldelse igjen. Denne gangen med en gammel traver innen både prog og avantgarde-rocken, King Crimson.
Bernt, en venn av meg fra folkehøyskolen, introduserte meg til King Crimson på den mest uortodokse måten noensinne: ved å spille Three of a Perfect Pair på PA-anlegget under opprigg. De fleste med litt over middels kunnskap om progrockens historie veit at Crimson-plata med stor P er In the Court of the Crimson King, og at Three of a Perfect Pair er fra Crimsons avantgarde-periode, dvs. 1984. Så jeg ble pælma hodestups inn i et Crimson som høres ut som Talking Heads (ihvertfall ifølge moder’n, som burde ha peil – fader’n har alt av ‘Heads på CD… og vinyl.) …og jeg likte det. Så det tok ikke lang tid før jeg begynte å nøste meg bakover – og mens Bernt fant røttene til bandet med In the Court…, så fant jeg røttene til 80-tallets Crimson – 1981-utgivelsen Discipline.
