Rush: Hold din ild

Jess, da var vi ved veis ende med Rush-anmeldelsene (og ikke et øyeblikk for tidlig!). Og her kommer vi til avslutningen på synth-perioden deres, dvs. siste skiva med tung synthbruk og Peter Collins bak rattet – Hold Your Fire. Veit lissom ikke helt hva jeg skal gjøre etter dette. Sporadisk posting, methinks. Vi får se. Anyway, vi setter i gang…

Rush: Kraftvinduer

Da beveger vi oss innenfor det som regnes som den tyngste synth-perioden til Rush, og den åpnes i 1985 med Power Windows. Spilt inn på The Manor i Oxfordshire, AIR Studios i Montserrat og SARM East i London, produsert av Peter “Mr. Big” Collins og med strykerarrangementer av Anne Dudley, så er vi nesten garantert en sterk skive (ihvertfall hvis man har liker den britiske 80-tallsounden). Så vi hopper rett i det…

Rush: Grasiøsitet under press

Da har vi pløyd gjennom fire av seks skiver, og er med denne godt over halvveis. Yay!

Etter godt og vel åtte skiver med Terry “Broon” Brown som produsent var det nok. Med “artistic differences” som grunnlag skilte Rush og Broon lag, men det tok gutta et år å finne ny produsent. Etter mye prøving og feiling endte de opp med Peter Henderson, en kar som visstnok har både Zappa- og Crimson-skiver på samvittigheten. Så i 1984 triller kanadierne våre ut en ny skive: Grace Under Pressure…

Rush: Signaler

Da Rush i 1981 stormet inn i s(p)økelyset med Moving Pictures og kom med rykende fersk plate året etter, var det mange som trodde at vi skulle få mer av det samme. De som påsto det hadde heller liten erfaring med bandets tidligere eskapader. Alle som hadde litt peil visste at Rush ikke surfer på gammel suksess, og dermed var de ikke overrasket over den nye sounden gutta hadde anskaffet. Geddy hadde oppdatert synthlageret sitt, blant annet med Rolands nå legendariske Jupiter-8 og Oberheims OB-Xa (i tillegg til den gamle OB-X’n fra forrige plate). Dette trodde mange ville bety puddelrock for alle penga, men den gang ei. Geddy kunne styre seg, og demonstrerte heller at han er en jævel på bass.

Så da Signals kom i 1982, sto det et par overraskelser på lur. Vi tar en kikk på plata.

Rush: Flytter på Bilder/Bilder i Bevegelse/Rørende Bilder

Relativt kjapt levert, denne her. Nå tar vi for oss det mange mener er våre kanadiske venners desidert beste plate: Moving Pictures. Innspilt året etter Permanent Waves med samme glød og rykende ferske ideer, og det hører man. Gutta har lagt seg i selen for å gjøre skiva minst like bra som den forrige, og utviklingen av sounden fra forrige plate er liten nok til at den samme gode feelingen beholdes, men stor nok til at denne plata fikk masse oppmerksomhet, solgte til kvadruppel platina og fortsatt er regnet som den Rush-plata man skal starte med. I tillegg til at mange hever denne over alt annet de har gjort.

Rush: Permanente Bølger

Som lovet skal vi ta for oss en hel drøss med Rush nå fremover, når jeg har tid til å få skrevet dem. Vi begynner i 1980 med Permanent Waves og slutter i 1987 med Hold Your Fire. Dog – alt til sin tid. Først tar vi for oss den første av disse platene.

Permanent Waves ble utgitt i 1980 etter å ha blitt spilt inn i Le Studio på Morin Heights i Quebec. Etter album som 2112, A Farewell to Kings og Hemispheres virket det som om Alex, Neil og Geddy begynte å bli trøtte på sidelange sci-fi-epos. Derfor begrenset de seg bittelitt på den fronten, men introduserte nye stilarter til musikken sin, blant annet reggae og New Wave. Resultatet ble som forventet: konge fra ende til annen.